mandag 14. desember 2009

En varm og syrlig skildring av den andre verdenskrig!



Tittel:
Flammen & Citronen
Sjanger:
Drama/Spenning
Aldersgrense:
15 år.
Produsert i år:
2008
Spilletid:
2 timer og 13 minutter.
Regi:
Ole Christian Madsen
Skuespillere:
Hans Zischler, Mads Mikkelsen, Jesper Christensen, Lars Mikkelsen, Christian Berkel, Flemming Enevold, Stine Stengade, Thure Lindhardt, Peter Mygind, Lærke Winther Andersen, Claus Østergaard, Peter Plaugborg og Mille Lehfeldt.

Handlingen i filmen er lagt til den andre verdenskrig og de to frihetskjemperne Bent Farschou-Hviid (“Flammen”) og Jørgen Haagen Scmith (”Citronen”). De har tatt på seg oppgaven å skyte danske nazister. Oppgavene får de av sjefen sin, som får informasjon fra London. Utover i filmen blir de usikre på om informasjonen de får er pålitelig, og om de virkelig dreper mennesker som er nazister. De to modige motstanderne risikerer livet når de kjemper for ”fedrelandet”. I tilegg til den blodige krigen sliter ”Flammen” med å vurdere om en kvinne han er betatt av er venn eller fiende, mens ”Citronen” ser sin egen familie gå i oppløsning.

Denne filmen inneholder flere kjente ansikter fra dansk film, og jeg synes samtlige utfører strålende skuespillerprestasjoner. I tilegg setter kostymer og kulisser prikken over i’en. Historien er det ikke mye å si på da filmen er basert på en sann historie, men hvordan den blir formidlet ved hjelp av fotografering, musikk og andre virkemidler er tydelig gjennomtenkt. Alt er satt sammen med stor presisjon, noe som gir ett glimrende helhetsinntrykk.

Det er naturlig å sammenlikne denne filmen med den norske ”Max Manus”. Begge filmene handler om motstandsfolk under den andre verdenskrigen. De forteller historier om heltefigurer fra krigen, som kanskje ikke alle kjenner til fra før.

Bildet er hentet fra:http://kinoplay.com.ua/uploads/posts/2010-03/1269164679_0.jpg

-Tuva

torsdag 10. desember 2009

Norsken og jeg


En dag rømte Norsken. Jeg hadde vært ute av huset, og fikk ikke med meg at han hadde rømt.

Norsken hadde vært hos meg så lenge jeg kunne huske, men en dag var han plutselig borte. En gyllen høstdag med vind i luggen, møtte jeg Engelsken. Engelsken og jeg satt i sofaen og snakket mens tiden løp fra oss. Ute ble det mørkt. Senere bestemte jeg at Engelsken skulle bo hos meg, siden han hadde så mye å lære bort. Dagen etter rømte Norsken. Jeg var ute av huset, så jeg fikk ikke med meg at han var borte.

Tiden fløt av sted som vannet i en elv, og vasket bort minnene jeg hadde om Norsken. Ikke før det en dag banket på døren, oppdaget jeg at noe var forandret. Utenfor døren stod Språkrådet - høye menn og kvinner med sorte frakker og hatt på hodet. På kragen var det påsydd ett flagg. Språkrådet hadde mye å fortelle. De fortalte om hvordan Norsken hadde forandret seg etter at Engelsken hadde flyttet inn hos meg. De fortalte om hvordan han følte seg tilsidesatt.

En dag rømte Norsken. Jeg hadde vært ute av huset, og fikk ikke med meg at han hadde rømt.

-Tuva