Til Deg

TIL DEG
(Gåte e.trad. Folketone etter Magnhild Almhjell (1894-1985))

Du gledde meg så mykje,
Eg kan'kje gleda deg.
Det beste som eg hadde,
Var alt for smått for deg.
Men denne vesle knoppen av mitt eige rosentre,
Den skal du ha til minne om somaren og meg.

I fjor haust var den berre eit snøkvitt lite nor
djupt nedi jorda, på rota åt si mor.
Når somarsola vart so varm, då våga den seg opp,
og skaut så friske grøne blad, og slik ein blodraud topp.

Men då var høsten her, med iskald gufs frå hei og nut,
det vart for seint, so altfor seint, han fekk kje spretta ut.
So laut han døy, og vondt det var då vesle livet gjekk;
men lagnad-stålet av han skar, det finst kje råd med slikt.

Og ilska rann med livet ut i tidens djupe hav,
der lengt og liding, sorg og sut, ja alt skal gløymast av.
Og rota som den grodde på må visna bort og døy,
for alt som lever her på jord er liksom gras og høy.

Sangen jeg har valgt heter ”Til Deg”, og spilles av det norske folk-rock bandet Gåte. Gåte er kjent for å bruke gamle folkeviser og gjøre dem mer moderne. Dette er en sang som jeg har likt lenge, og jeg valgte den fordi den har en trist men vakkert fortalt historie.

Metaforene i teksten åpner for flere mulige tolkninger. Slik jeg tolker det, er temaet i denne sangen kjærlighetssorg. Tittelen og første vers gir assosiasjoner til et brev, der fortelleren ønsker å formidle sin historie og sine minner til sin kjære. Handlingen viser en kjærlighet som er død, og hvor kun minnene er igjen. Man kan også forstå det som om det handler om ei jente som sviktes av sin kjæreste som er sitt døde barns far. Teksten til sangen formidler en vemodig stemning av tapt kjærlighet. For at det skal være mulig å forstå teksten forutsettes det at man har kjennskap til norske dialekter og folketoner.
Sangen spiller på flere typer rim. De første fire linjene er bygd opp etter enderim mønsteret ”kryssrim”(abab). I vers to bytter den til ”parrim”(aabb). I det første verset finner vi også en alliterasjon fordi ”minne” og ”denne” deler samme konsonanter i de trykktunge stavelsene. Ellers i teksten finnes det som nevnt flere eksempler på bruk av metafor.
”Men denne vesle knoppen av mitt eige rosentre,
Den skal du ha til minne om somaren og meg.”
….
”Når somarsola vart so varm, då våga den seg opp,
og skaut så friske grøne blad, og slik ein blodraud topp”.
Jeg velger å tolke ”den vesle knoppen” som ett symbol for kjærligheten og frukten av den. Roseknoppen kan symbolisere barnet som dør tidlig. Fra høst til sommer, er det et helt svangerskap (2.vers). Når høsten kommer igjen dør barnet (3.vers).
Siste vers har et slags hovedbudskapet om at tiden leger alle sår, for ingenting varer evig.
Det er en klar sammenheng mellom musikken og teksten etter andre linje i vers to. Her legges det flere instrumenter til, noe som ”rocker opp stemningen” samtidig som ting begynner å skje i teksten. Leser man kun teksten virker den mest sår og uten det inntrykket av desperasjonen som vokalen formidler i Gåtes ”opprocka” versjon.


Du kan høre på sangen her: http://www.youtube.com/watch?v=esb-YK-_cpI

Bildet er hentet fra: http://www.folken.no/bildr/00000000367/gaate_2005%20copy.jpg

-Tuva