Salvador Dalis “hukommelsens standhaftighet ” fra 1931 (”La persistencia de la memoria” på spansk), er et bilde som har fascinert meg siden jeg først så det da jeg var liten. Salvador Dali var en spansk kunstner som levde fra 1904-1989. Han er en av de mest kjente kunstnerne innenfor surrealismen. I surrealismen var det vanlig å lage bilder om drømmer eller overrealistiske ting.
I likhet med de fleste av Dalis bilder, har ”hukommelsens standhaftighet ” et ørkenliknende og øde landskap. Jeg må ærlig si at jeg ikke vet nøyaktig hva det er som gjør at dette bildet fascinerer meg. Kanskje det er den melankolske drømmeaktige bakgrunnen? Eller det sovende halve ansiktet som også gir en stemning som hører hjemme i drømmeverdenen. Jeg tror nok det er en god blanding! Jeg får assosiasjoner til evigheten når jeg ser på landskapet i bakgrunnen, og klokkene kan være et symbol for både dette og tiden. Klokkene er ødelagt og smeltet, og illustrer muligens tidens ubetydelighet. Sentralt i midten ligger det noe som kan minne om et ansikt. Dette er typisk for flere av Dalis verk. I all sin surrealisme og grusomhet gir det meg likevel ikke følelse av ubehag, men nok en gang tanker om en slags drømmetilstand. Da jeg var liten, hadde jeg en kopi av dette bildet på veggen foran sengen min, og jeg så på det hver kveld før jeg skulle sove. Tittelen på bildet er treffende, fordi dette bildet har brent seg inn i min hukommelse!
Bildet er hentet fra: http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/bilder/store/dali2.jpg
-Tuva
el oh el
SvarSlett